Endelig kan vi si det – nå går det mot lysere tider. Vintersolverv er tidspunktet en gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde, og i kveld kl 1847 er tidspunktet det snur.
Men, går det mot ”lysere tider”?
Vi har vært gjennom et år preget av finanskrise, budsjettkutt og oppsigelser, svineinfluensahysteri, feil på signalanlegg og påfølgende togforsinkelser, FFK-nedrykk, Michael Jacksons bortgang, repeterende avsløringer på massiv inkompetanse i NAV-systemet og ikke minst en overdose Alexander Rybak. I helgen ble klimakonferansen i København avsluttet, en 2 ukers ørkenvandring i tåkeprat og tautrekking, uten at noen kan si seg fornøyd annet enn med måltidene som ble servert. En tallfestet, forpliktende avtale for alle verdens nasjoner fikk vi i alle fall ikke.
For oss som følger Adecco-ligaen med argusøyne (og alle andre som elsker fotball) blir 2010 et godt år. Fotball VM i Sør-Afrika, fra 11.juni til 11.juli blir utvilsomt et høydepunkt. 1 måneds orgie med det beste idretten har å by på er noe å se frem i mot. Vinter-OL i Vancouver kan bli et fint vorspiel, med en Petter Northug på høyoktan i spissen. Personlig ser jeg frem til curlingen! En sport jeg utelukkende ser hvert 4.år i likhet med 1 million andre nordmenn. Merkelig fenomen forresten…
Blir det bedre for Norge AS da? Vår stolte nasjon er vel ikke 100 % friskmeldt, men at produksjonen i fastlands BNP blir bedre enn inneværende år er et hett tips. Riktignok er ikke økende renter, fremdeles økende arbeidsledighet, galopperende økning i offentlige utgifter, høyere sykefravær, sterk kronekurs, økning i gjelden hos private husholdninger kombinert med en bobleliknende 15 % vekst i boligprisene i 2009 det de fleste vil forbinde med lysere tider.
På tross de negative indikatorene i denne mikroskopiske makroanalysen har folk flest tro på at de får det bedre i 2010. Om det er fordi nordmenn glemmer lett og har nisselua tredd litt for langt nedover ørene vites ikke, men Consumer Confidence Indeksen er relativt sterk og mye, mye bedre enn for ett år siden. Og får de av dere som ikke er bevandret i statistikkens verden, CCI er et uttrykk for forbrukertillit og måler forventninger til egen økonomi, landets økonomi, spareevne og sysselsetting 12 måneder frem i tid. Kort oppsummert; folket har trua!
Har du ennå ikke gjort deg opp en mening om det går mot lysere tider i 2010? Ingen fare, du får vite det om et år.
Ha en riktig god jul og et godt nyttår!
mandag 21. desember 2009
torsdag 3. desember 2009
Lenge Leve Rygge Lufthavn!
Rygge Sivile Lufthavn (RSL) ble åpnet med brask og bram for snart to år siden. Det må kunne karakteriseres som en trang fødsel og en årelang kamp for å få konsesjon til å åpne og drive denne privateide lufthavnen. Samferdselsdepartementet gikk med å gi eierne (hovedsakelig Olav Thon og Orkla) retten til å drive flyplass i konkurranse med andre lufthavner i Norge.
Norwegian var det første flyselskapet som etablerte seg, i første omgang med litt odde utenlandsdestinasjoner, for deretter å lansere mer næringsvennlige innenlands destinasjoner som Bergen, Trondheim og Stavanger. Widerøe var en snartur innom med en Københavnflyvning, men satsningen var halvhjertet og ble kortvarig. Den senere tid har det irskbaserte lavprisselskapet Ryanair med den fargerike broileren Michael O’leary i spissen, gjort sitt inntog. Senest for noen uker siden markerte irene ytterligere satsning med åpning av 16 nye og til dels attraktive destinasjoner i Europa.
Publikum, og meg selv inkludert, har nærmest trykket RSL til sitt bryst og passasjertallet har innfridd forventningene til eierne og flyselskapene. De reisende strømmer til, primært fra Østfold der 6 av 10 reiser hittil har blitt attrahert eller generert fra. Men også reiselystne i Oslo, Akershus, Vestfold samt en og annen svenske har latt seg friste av denne tidseffektive, moderne flyplassen 6 mil sør for Oslo.
Så langt så vel.
Men allerede fra dag 1 har departementets klamme hånd styrt og preget utviklingen av RSL. Et passasjertak på 774 000 reiser årlig ble satt, hvilket verken Staten eller eierne visste var tilstrekkelig for en økonomisk forsvarlig drift over tid. Etter en intens politisk drakamp ble dette taket hevet til 15 000 flybevegelser tidligere i år, det tilsvarer ca 1 500 000 reiser årlig. Søknaden fra RSL lød på 21 000 flybevegelser, men ble langt fra innvilget. Pengene strømmer ut og underskuddet i de to første årene har vært astronomiske og selv Olav Thon, ringreven med 40 % eierandel, har uttalt at dette er en investering han gjerne skulle vært foruten.
Hovedårsaken til dette kvelertaket på utviklingen av RSL er basert på frykten fra konkurranse til Oslo Lufthavn Gardermoen. OSL går så det suser og er en av de viktige finansieringskildene til opprettholdelse av drift av svært mange mindre, ikke lønnsomme Avinoreide lufthavner i vårt vidstrakte land. Etter knappe to års drift på RSL, viser denne frykten seg å være ubegrunnet. Rygge stjeler kun marginalt fra OSL i form av antall passasjerer og fremdeles er det slik at hele 40 % av innenriksreisende østfoldinger benytter OSL. Rygge betjener i all hovedsak ferie og fritidsmarkedet og mønsteret så langt viser at østfoldingene velger å reise fordi Rygge har åpnet og gjort Europa mer tilgjengelig, og at de ikke nødvendigvis hadde reist om ikke flyplassen hadde eksistert. Med andre ord, de genererer flere reiser totalt sett og slett ikke på bekostning av OSL i særlig grad.
Jeg håper ledelsen, styret og eierne i RSL fortsetter sin kamp for ytterligere ekspansjon, og jeg synes signalet RSL sender, sammen med Ryanair og Norwegian, vitner om at kampmoralen er til stede. De vet at passasjertaket vil bli nådd, trolig allerede i 2010, men at det skal presses videre opp – og det med reiselystne østfoldinger i ryggen. Og når det gjelder opprettholdelse av kortbanenettet i Distrikts-Norge er jeg overbevist om at Staten kan finne alternative finansieringsformer på sikt, om det skulle vise seg at RSL skulle bli en reell konkurrent som kaprer passasjerer så det monner.
I mellomtiden sitter jeg på toget og drømmer meg bort, og lurer på hvor neste tur går fra Rygge. Blir det tapas og et forfriskende glass cava en vårdag i Madrid, foie gras og champagne på en fortausrestaurant i Paris, en pint Guiness på pub i Dublin eller en seidel øl og currywurst i Berlin neste gang?
Norwegian var det første flyselskapet som etablerte seg, i første omgang med litt odde utenlandsdestinasjoner, for deretter å lansere mer næringsvennlige innenlands destinasjoner som Bergen, Trondheim og Stavanger. Widerøe var en snartur innom med en Københavnflyvning, men satsningen var halvhjertet og ble kortvarig. Den senere tid har det irskbaserte lavprisselskapet Ryanair med den fargerike broileren Michael O’leary i spissen, gjort sitt inntog. Senest for noen uker siden markerte irene ytterligere satsning med åpning av 16 nye og til dels attraktive destinasjoner i Europa.
Publikum, og meg selv inkludert, har nærmest trykket RSL til sitt bryst og passasjertallet har innfridd forventningene til eierne og flyselskapene. De reisende strømmer til, primært fra Østfold der 6 av 10 reiser hittil har blitt attrahert eller generert fra. Men også reiselystne i Oslo, Akershus, Vestfold samt en og annen svenske har latt seg friste av denne tidseffektive, moderne flyplassen 6 mil sør for Oslo.
Så langt så vel.
Men allerede fra dag 1 har departementets klamme hånd styrt og preget utviklingen av RSL. Et passasjertak på 774 000 reiser årlig ble satt, hvilket verken Staten eller eierne visste var tilstrekkelig for en økonomisk forsvarlig drift over tid. Etter en intens politisk drakamp ble dette taket hevet til 15 000 flybevegelser tidligere i år, det tilsvarer ca 1 500 000 reiser årlig. Søknaden fra RSL lød på 21 000 flybevegelser, men ble langt fra innvilget. Pengene strømmer ut og underskuddet i de to første årene har vært astronomiske og selv Olav Thon, ringreven med 40 % eierandel, har uttalt at dette er en investering han gjerne skulle vært foruten.
Hovedårsaken til dette kvelertaket på utviklingen av RSL er basert på frykten fra konkurranse til Oslo Lufthavn Gardermoen. OSL går så det suser og er en av de viktige finansieringskildene til opprettholdelse av drift av svært mange mindre, ikke lønnsomme Avinoreide lufthavner i vårt vidstrakte land. Etter knappe to års drift på RSL, viser denne frykten seg å være ubegrunnet. Rygge stjeler kun marginalt fra OSL i form av antall passasjerer og fremdeles er det slik at hele 40 % av innenriksreisende østfoldinger benytter OSL. Rygge betjener i all hovedsak ferie og fritidsmarkedet og mønsteret så langt viser at østfoldingene velger å reise fordi Rygge har åpnet og gjort Europa mer tilgjengelig, og at de ikke nødvendigvis hadde reist om ikke flyplassen hadde eksistert. Med andre ord, de genererer flere reiser totalt sett og slett ikke på bekostning av OSL i særlig grad.
Jeg håper ledelsen, styret og eierne i RSL fortsetter sin kamp for ytterligere ekspansjon, og jeg synes signalet RSL sender, sammen med Ryanair og Norwegian, vitner om at kampmoralen er til stede. De vet at passasjertaket vil bli nådd, trolig allerede i 2010, men at det skal presses videre opp – og det med reiselystne østfoldinger i ryggen. Og når det gjelder opprettholdelse av kortbanenettet i Distrikts-Norge er jeg overbevist om at Staten kan finne alternative finansieringsformer på sikt, om det skulle vise seg at RSL skulle bli en reell konkurrent som kaprer passasjerer så det monner.
I mellomtiden sitter jeg på toget og drømmer meg bort, og lurer på hvor neste tur går fra Rygge. Blir det tapas og et forfriskende glass cava en vårdag i Madrid, foie gras og champagne på en fortausrestaurant i Paris, en pint Guiness på pub i Dublin eller en seidel øl og currywurst i Berlin neste gang?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
