Fysisk fostring - nåtidens statussymbol

Birkebeinerrennet gikk forrige helg av stabelen, og over 15 000 løpere kom seg helskinnet fra Rena til Lillehammer. Rennet ble fulltegnet allerede i fjor og det har pågått en kamp for i det hele tatt å komme seg på startstreken. Merkevaren Birken har forandret seg radikalt de senere år, fra å være et massemønstringsrenn for folk flest som har lyst på en skikkelig utfordring til å bli kjendiser og næringslivselitens ”se og bli sett” arena. Dress og slips er byttet ut med det råeste innen skibekledning og Patek-klokken har måttet vike for verstingvarianten til Polar, og fremkomstmiddelet er ikke Porsche Cayenne eller BMW X6, men Madshus racingski med karbon-tupp.


Der samtalene i lunsjer eller rundt møtebordet blant næringslivslederne tidligere kunne dreie inn på klokker og kaviar prates det nå mer om fluorpulver og intervalltrening. Det å være i fysisk god form, ha god helse og ikke minst snakke om det og vise det for omgivelsene er langt viktigere nå enn tidligere. Trening både i og utenfor arbeidstiden prioriteres foran familielivet og det er snart like mye trafikk mellom Frognerseteren og Ullevålseter av senesterke menn i midtlivskrisen som det er på Ring 3 en hvilken som helst mandag morgen. ”Inkluder Birken på CVen din”, uttaler fremtredende skikkelser innen karriereutvikling og bemanningsbransjen. ”Det viser at du er noe…”

Har treningshysteriet gått for langt? Er jaget etter status som følge av å klare Merket på Birken og liknende trofeer egentlig sunt? Og hvilke konsekvenser gir det i samfunnet?

Folkehelseinstituttet har kunnet påvise at nordmenn, som har høyere utdanning og inntekt, de senere år har fått bedre allmenn helsetilstand som følge av blant annet mer trening og sunnere kosthold enn hva tilfellet er for personer med lavere utdanning (og inntekt). Utviklingen for denne gruppen går i motsatt retning, og flere får såkalte livsstilssykdommer grunnet lav fysisk aktivitet, feil kosthold og vektøkning. Videre forteller Folkehelsa at man kan snakke om et klasseskille i Norge mellom disse to grupperingene. Det er et tankekors.

Sportsbransjen, på den annen side, smiler hele veien til banken. Formidable omsetningsrekorder har blitt satt denne vinteren, og Ola og Kari Nordmann bruker seks ganger mer på sportsbekledning og utstyr enn gjennomsnittseuropeeren. Og det skal selvsagt være det ypperste av utstyr.

Jeg sitter uten tvil i et gigantisk glasshus, og jeg skal ikke kaste en eneste stein her jeg sitter på toget på vei til Oslo. Senest i går raidet jeg en sportsforretning for langrennsutstyr for å være klar til 2011-sesongen før jeg senere på kvelden var på løpetur. Jeg tror fokuset på trening, helse og kosthold fører med seg mer positivt enn negativt for befolkningen som helhet. Bedre helse gjennom fysisk fostring er tilgjengelig for de fleste av oss, så det er bare å komme seg opp av sofaen og ut i naturen.

Men Birken? Glem det! Det massehysteriet og ekstremfokuset mediene har rettet mot Birkebeinerarrangementene byr meg i mot. Dessuten har jeg en traumatisk opplevelse fra noen år tilbake, som inkluderer bakglatte ski kombinert med kladding, stive lysker, kraftløse armer, stavbrekk og hjemlengsel i det nevnte arrangementet. Brent barn skyr som kjent ilden…

God påske!

Tippeligastart

Selv om snøen fortsatt ligger desimetertykk over det ganske land og ikke engang 5-mila i Kollen har blitt unnagjort sparkes Tippeligaen 2010 i gang denne helgen. Den rekordtidlige starten skal visstnok ruste norske spillere til å matche det europeiske nivået på en bedre måte, men at det er publikumsvennlig kan ingen hevde. Det vil trolig bli slått floker og drukket buljong som om det var en klassisk 10 000 meter på skøyter på Bislett publikum skal bivåne, dessuten blir det ikke noe trykk i applausen på fotballarenaene med tusener av publikummere med hansker på hendene. Men det er en hovedårsak til at jeg ikke føler meg helt klar for avspark – for mitt kjære FFK er ikke lenger med i det gode selskap.

Det er selvsagt nitrist. Jeg aksepterer at Adeccoligaen har avspark først 5.april, det er helt greit, da kan det faktisk hende at gresset har blitt gulgrønt og jeg behøver ikke å se ut som Børge Ousland på ekspedisjon fra tribuneplass, men at det er Alta som er motstander i første kamp og ikke RBK, Brann, Vålerenga eller noen av de andre kanonene gjør rett og slett litt vondt. All ære til Ranheim, Sandnes Ulf, Mjøndalen og annet tjafs FFK skal måle krefter med i år, men det føles litt som å bli bedt til kaffen i et bryllup, og ikke til selve middagen – du er en annenrangs player som ikke får være med på moroa. Det er en annen historie, jeg må nok erkjenne at FFK ikke fortjener plassen i det gode selskap etter den miserable 2009-sesongen.

Tilbake til Hovedserien, som Arne Scheie fremdeles kaller det ypperste selskap. Det går mot en interessant sesong, jeg kan ikke nekte for det. Vinner Rosenborg sitt andre strake mesterskap eller blir turbulensen rundt avgangen til Erik Hamrèn til sommeren trøndernes achilles-hel? Kan Molde ta steget helt opp i år med senegalesisk magi eller skal Åge Hareides nykomponerte Viking-lag fravriste Rosenborg hegemoniet? I motsatt ende; kan laget fra de dype skoger, Kongsvinger, som ikke har større sponsorinntekter enn det FFK drar inn på kakelotteri på en weekend, klore seg fast? Og hva med Brann, det spør som vanlig alle seg om, ikke bare brautende bergensere. Og hvem blir årets komet? Årets overraskelse? Hvilken trener får sparken først og tar Tom Nordlie over vedkommendes jobb? Mange poenger, mye å se frem til.

Frem til det virkelige alvoret starter, altså 5.april kl 16 på Fredrikstad Stadion, kan jeg lefle litt med Tippeligaen. Nedenfor drister jeg meg til å tippe sluttstillingen når siste spark på ballen er foretatt en gang ut i november:

1. Rosenborg
2. Stabæk
3. Viking
4. Molde
5. Vålerenga
6. Brann
7. Odd
8. Lillestrøm
9. Ålesund
10. Hønefoss
11. Strømsgodset
12. Tromsø
13. Start
14. Kongsvinger
15. Haugesund
16. Sandefjord

Enig eller uenig? Kom gjerne med ditt tips. Fasiten får vi om 30 kamper.