Lenge Leve Rygge Lufthavn!

Rygge Sivile Lufthavn (RSL) ble åpnet med brask og bram for snart to år siden. Det må kunne karakteriseres som en trang fødsel og en årelang kamp for å få konsesjon til å åpne og drive denne privateide lufthavnen. Samferdselsdepartementet gikk med å gi eierne (hovedsakelig Olav Thon og Orkla) retten til å drive flyplass i konkurranse med andre lufthavner i Norge.


Norwegian var det første flyselskapet som etablerte seg, i første omgang med litt odde utenlandsdestinasjoner, for deretter å lansere mer næringsvennlige innenlands destinasjoner som Bergen, Trondheim og Stavanger. Widerøe var en snartur innom med en Københavnflyvning, men satsningen var halvhjertet og ble kortvarig. Den senere tid har det irskbaserte lavprisselskapet Ryanair med den fargerike broileren Michael O’leary i spissen, gjort sitt inntog. Senest for noen uker siden markerte irene ytterligere satsning med åpning av 16 nye og til dels attraktive destinasjoner i Europa.

Publikum, og meg selv inkludert, har nærmest trykket RSL til sitt bryst og passasjertallet har innfridd forventningene til eierne og flyselskapene. De reisende strømmer til, primært fra Østfold der 6 av 10 reiser hittil har blitt attrahert eller generert fra. Men også reiselystne i Oslo, Akershus, Vestfold samt en og annen svenske har latt seg friste av denne tidseffektive, moderne flyplassen 6 mil sør for Oslo.

Så langt så vel.

Men allerede fra dag 1 har departementets klamme hånd styrt og preget utviklingen av RSL. Et passasjertak på 774 000 reiser årlig ble satt, hvilket verken Staten eller eierne visste var tilstrekkelig for en økonomisk forsvarlig drift over tid. Etter en intens politisk drakamp ble dette taket hevet til 15 000 flybevegelser tidligere i år, det tilsvarer ca 1 500 000 reiser årlig. Søknaden fra RSL lød på 21 000 flybevegelser, men ble langt fra innvilget. Pengene strømmer ut og underskuddet i de to første årene har vært astronomiske og selv Olav Thon, ringreven med 40 % eierandel, har uttalt at dette er en investering han gjerne skulle vært foruten.

Hovedårsaken til dette kvelertaket på utviklingen av RSL er basert på frykten fra konkurranse til Oslo Lufthavn Gardermoen. OSL går så det suser og er en av de viktige finansieringskildene til opprettholdelse av drift av svært mange mindre, ikke lønnsomme Avinoreide lufthavner i vårt vidstrakte land. Etter knappe to års drift på RSL, viser denne frykten seg å være ubegrunnet. Rygge stjeler kun marginalt fra OSL i form av antall passasjerer og fremdeles er det slik at hele 40 % av innenriksreisende østfoldinger benytter OSL. Rygge betjener i all hovedsak ferie og fritidsmarkedet og mønsteret så langt viser at østfoldingene velger å reise fordi Rygge har åpnet og gjort Europa mer tilgjengelig, og at de ikke nødvendigvis hadde reist om ikke flyplassen hadde eksistert. Med andre ord, de genererer flere reiser totalt sett og slett ikke på bekostning av OSL i særlig grad.

Jeg håper ledelsen, styret og eierne i RSL fortsetter sin kamp for ytterligere ekspansjon, og jeg synes signalet RSL sender, sammen med Ryanair og Norwegian, vitner om at kampmoralen er til stede. De vet at passasjertaket vil bli nådd, trolig allerede i 2010, men at det skal presses videre opp – og det med reiselystne østfoldinger i ryggen. Og når det gjelder opprettholdelse av kortbanenettet i Distrikts-Norge er jeg overbevist om at Staten kan finne alternative finansieringsformer på sikt, om det skulle vise seg at RSL skulle bli en reell konkurrent som kaprer passasjerer så det monner.

I mellomtiden sitter jeg på toget og drømmer meg bort, og lurer på hvor neste tur går fra Rygge. Blir det tapas og et forfriskende glass cava en vårdag i Madrid, foie gras og champagne på en fortausrestaurant i Paris, en pint Guiness på pub i Dublin eller en seidel øl og currywurst i Berlin neste gang?