”Jeg vil gjerne ha et nytt månedskort, jeg. Fredrikstad – Oslo S. Med overgang til Sporveien, takk!”
Ti fantastiske ferie- og pappapermisjonsuker er over og jeg er tilbake som NSB-kunde for første gang siden mai. Jeg må ærlig innrømme at savnet ikke har vært nevneverdig stort, men jeg har allikevel en litt god følelse av å sitte her med en kopp skoldvarm automat-cappucino mens det østfoldske kulturlandskap passerer i sakte fart. Radiatorene i kupeen står på for fullt og minner oss på at høsten ikke er langt unna.
På forhånd fryktet jeg at ti ukers fravær fra jobben skulle bli vanskelig å håndtere, men det har gått overraskende greit. Daglige sjekker av e-post på Iphonen har holdt de verste abstinensspøkelsene på avstand, men visshet om at dyktige kolleger klarer seg utmerket uten meg har gjort at kontrollfreaken Martin har klart å holde seg unna jobbrelatert dialog. Stort sett i alle fall. Det føles bra, faktisk så bra at jeg fint kunne klart ytterligere noen ukers permisjon…
Når man har mye fri rekker man også å tenke en hel del. På alt og ingenting. Tross alt har jeg ikke hatt en så lang periode uten jobb/skole siden før jeg startet i barnehagen tidlig på 80-tallet! Ett lite tankeeksperiment; hadde jeg mestret det å være 100 % hjemmeværende på permanent basis, la oss si ett år, uten en jobb å gå til, med hovedoppgave å få tiden til å gå? Ville jeg klart å fylle tiden med noe meningsfylt hver dag, og hva ville det i så fall ha vært? Svaret, etter å ha fått litt trening i nettopp dette, er faktisk et rungende JA!
Starten på dagen ville i alle fall enkel; jeg ser for meg å stå opp med kone og barn når det måtte være, trolig en gang etter kl 07. Oppgave nr 1 er å få ungene i barnehagen etter å ha disket opp med en enkel frokost. Deretter kunne jeg slått i hjel et par timer med en presskanne med kaffe og Fredriksstad Blad, Dagens Næringsliv, Aftenposten og VG (kjøpt på vei hjem fra barnehagen). Deretter ville jeg med glede tatt meg en tur i skogen enten med joggesko, sykkel eller ski. Og vips! Så var det lunsj. Nå står litt hjemmeaktiviteter som rydding, stryking og annet forefallende arbeid i huset for tur. Alternativt en tur på golfbanen eller en liten tur inn til byen for å sette seg på benken i Domus sammen med pensjonistene og diskutere monstermaster i Hardanger, Pølse-Hanssens siste sak i First House, FFKs kommende kamp eller hva det er de måtte prate om. Det vet jeg jo ikke ennå, men det kunne jo vært interessant å få innblikk i. Her er pensjonistene mer erfarne enn meg, jeg ville ydmykt deltatt på deres premisser. Etter det ville det vært middagstid, og da skal du ikke se bort i fra at fiskegrateng med revne gulrøtter ville stått på menyen for familien. Eller kanskje medisterkaker? Eller chicken curry på en god dag. Og her i fra går det slag i slag! Leke litt med barna, kanskje en ettermiddagsutflukt til Bestemor og Bestefar, før pysjamas og byssan-lull kaller for de minste. Plutselig var det kvelden, gitt! Når man først har kommet så langt skulle jeg klart noen timer til, kanskje foran TVen og en times tid i godstolen med en bok før tannpussen kaller og senga kaller.
Joda, det ville nok bli litt kjedelig i lengden, nærmest som alt annet. Men et lite sabbatsår – det hadde jeg fikset. Dette kan være en nyttig øvelse å gjøre for alle i disse dager, for jeg har nemlig tatt en titt i kalenderen som forteller at neste feriedag er 24.desember.
Frem til det er det bare å krumme ryggen og brette opp ermene, folkens.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar