Torsdag 25.november 2010 ble kvelden da FFK igjen sikret seg Tippeligakontrakt etter ett år i Adecco, og for en kveld det ble! Grunnlaget ble lagt fire dager tidligere etter årets kamp på kunstgresset på Hønefoss der guttane tok en meget fortjent og overbevisende 4-1 seier. Utgangspunktet var enkelt; 0-3 eller bedre hjemme på Stadion i siste kamp og opprykket ville være et faktum.
Sammen med drøye 9 000 andre hadde jeg funnet frem vinterhabitten og benket meg forventningsfullt på tribunen i nærmere 10 minusgrader. En 90 minutters transportetappe ventet, men spillerne hadde invitert til fest og leverte deretter. Statistikerne snakket om 97 % sannsynlighet for opprykk før kampen, men de siste tre prosentene ble eliminert etter 2-0 etter første omgang og ytterligere to herlige mål i andre omgang. 4-0 og 8-1 totalt over to kamper, en ettertrykkelig beskjed om at vi er tilbake der vi hører hjemme. Sammen med Rosenborg, Vålerenga og Brann. Og Sarpsborg...
”Det er nå jobben begynner” uttalte en rørt FFK-styreleder Svein Johannessen etter kampen. Han kunne ikke beskrevet det bedre. Det er mange elementer som må være på plass for å kunne drive en toppklubb og skape gode resultater med et lag. FFK har et flott Stadion, et engasjert publikum, en god merkevare, en dyktig og samlende leder, tålmodige sponsorer, noen svært gode spillere og en solid historie. Dette er meget viktige faktorer som FFK bør bygge klubben videre på slik at vi igjen kan etablere et topplag. Men det mangler også mye for å komme dit.
FFK må allerede nå spikre et budsjett som minimum viser et 0-resultat for 2011-sesongen. Klubben kan ikke år etter år tape millioner av kroner. Opprykket har kostet i den forstand at kuttene ikke har vært tilstrekkelig fra den miserable 2009-sesongen, men med økte inntekter fra TV-avtalen, NFF, sponsorer og publikum neste år har klubben en gyllen mulighet. FFK kan ikke belage seg på ettergivende kreditorer, snille onkler og kommunale garantier skal sikre videre drift. Økonomien må være bærekraftig.
Så det sportslige, som tross alt er det aller viktigste. Ingen tror at årets spillerstall holder tippeliganivå, men med små midler er det lite rom for å gjøre store investeringer på spillersiden. Derfor er det ekstremt viktig å være aktive på overgangsfronten, spesielt i Bosman-markedet, som per i dag er tilstrekkelig stort og interessant selv med beskjedne midler. Men det vil alltid være kamp om de beste spillerne, så det gjelder å gjøre smarte avtaler, gjerne låneavtaler med opsjon på kjøp eller prestasjonsbaserte korttidskontrakter (ett til to år).
Sportssjef Joacim Jonsson har i øyeblikket en ønskeliste på 10 spillere foran neste sesong. Den listen må jeg innrømme at jeg er nysgjerrig på å se, men jeg tillater meg å komme med noen tips til Jokke:
- La Kaptein Jan Tore Ophaug gå til Ranheim. Vi reduserer en stor lønnspost og ”kvitter oss med” en skadeutsatt spiller som har sine beste år i karrieren bak seg.
- Ikke forleng avtalene med Andreas Tegstrøm, Martin Elvestad, Agim Shabani, Gunnar Thorvaldsson og Jonas Becken, men forleng med billige spillere som Roger Risholt og Vidar Martinsen.
- Gå i dialog med investorene i byen og ta en telefon til Brasil (Everton Santos da Costa) og en til Nederland for å hente Tarik Elyounossi. Begge må trolig kjøpes, men begge er unge og fremdeles et stort uutnyttet potensial som gjør de interessante for investorene. Samtidig kan begge være interessert i en retur om forholdene ligger til rette for det.
- Ring Thomas Myhre. Selv i en alder av 37 år kan vi sikre oss en trygg og rimelig sisteskanse. Har stått for klubben senest for et par år siden og har nærmest lokal tilhørighet. Har lyst på et verdig karrierepunktum, og oppholdet i Kongsvinger kan ikke sies å være det. Lasse Staw, som er under kontrakt, er interessert i å bytte beite.
- Da gjenstår en midtstopper, en sentral midtbanespiller og en stor, sterk spiss som er god i boksen og som kan forandre matchbildet ved innhopp.
Da vil FFK sitte igjen med en solid 20-mannstropp bestående av rutinerte slitere som har nivået inne a la Raio Piiroja, unge talenter a la Simen Rafn kombinert med stjerner som Celso Borges som vil videre i karrieren.
Der har dere fasiten, som vanlig hastig forevighet på et forsinket morgentog mellom Fredrikstad og Oslo S.
Det er fire måneder igjen til seriestart, men jeg gleder meg allerede!
tirsdag 30. november 2010
onsdag 17. november 2010
Tom togtank?
Det begynner å bli en stund siden jeg lot høre fra meg her inne. Forrige innlegg kom mens det fremdeles var badetemperatur i sjøen og trekkfuglene hadde ennå ikke begynt å trene plogformasjon til reisen sørover.
Jo lenger jeg drøyer med å skrive, desto mer lurer jeg på hva jeg skal skrive om. Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg har hatt skrivesperre, det skyldes mer at jeg har lest mange gode bøker i det siste, samt at tog-tiden har blitt brukt til jobbing og soving på morgenkvisten. Det har på langt nær vært mangel på noe å skrive om, tross alt skjer det ting i samfunnet som engasjerer meg, så jeg kunne ha raljert om Senterpartiets klønete håndtering av den ulovlige partistøtten fra energiselskapene, jeg kunne ha harselert over Einar Gelius frie og noe underlige seksuelle tolkning av bibelen. For ikke å glemme fotball-landslagets fantastiske start på EM-kvalifiseringen eller pelsdyrnæringen som fortsetter å grave sin egen grav.
I stedet har jeg lyst til å drodle litt rundt Fredrikstad Fotball Klubb og den ekstremt spennende sesongavslutningen vi er midt inne i. For halvannen uke siden var skandalen et faktum, det som ikke skulle og kunne skje – det inntraff. Sarpsborg 08, laget fra nabobyen, lillebror med den slitne stadion, det lille budsjettet med de mange avdankede FFK-spillerne i stallen, rykket opp i Tippeligaen på bekostning av storebror lenger ned ved Glommas bredd.
Det var helt forferdelig i fjor, da FKK rykket ned som en direkte konsekvens at oppgjøret mot nettopp Sarpsborg 08 den fatale novemberkvelden på Stadion, men vi ble liksom reddet av at sarpingene heller ikke kvalifiserte seg for eliteseriespill. Men i år klarte de blå-hvite brasene, og FFK måtte ut i kvalifisering.
Vi klarte første hinder på veien; Løv-Ham, bydelslaget fra Bergen som kun familie og venner tar turen for å se på, ble slått 2-0 på hjemmebane. Nå skiller det kun en seier over to kamper mot Hønefoss, før vi igjen får et topplag i fotball. Det blir ingen enkel oppgave. Hønefoss har en del kvalitet i laget og kan på gode dager slå hvilket som helst lag. Det så vi senest for noen uker siden da de feide Vålerenga av banen med 3 – 1 hjemme på AKA Arena. Samtidig er dette et lag FFK kan hamle opp med, forskjellen mellom toppen av Adecco og bunnen av Tippeligaen er ikke stor og et Fredrikstad-mannskap med flyt i spillet og publikum i ryggen kan feie hvemsomhelst av banen.
Nå vil sikkert mange si at det er Hønefoss som har presset på seg i forkant av de avgjørende 180 minuttene, men jeg mener det er FFK som faktisk må takle det største presset, de høyeste forventningene og som blir offer for de største negative konsekvensene av et eventuelt nederlag.
FFK er en toppklubb og har tilsynelatende drevet som en toppklubb de siste seks-syv årene. Riktignok med varierende ledelse og resultater, men trykket rundt Hønefoss er marginalt i forhold til hva det er i Fredrikstad FKs omgivelser. Fra nedrykket i fjor til i år måtte FFK halvere budsjettet og dersom de feiler med å kvalifisere seg til Tippeligaen må man nærmest anta en ny halvering. Budsjettunderskuddet er stort; kostnadene er altfor høye i forhold til inntektene og det vil være umulig å drive langsiktig på måten klubben styres i dag. Likviditeten er stram, sponsorene teller på knappene for videre satsning og publikum er både kresent og kravstort.
Byen kunne taklet et år til i Adecco, men ikke nå som 08 tok steget opp. Selvfølelsen til klubbens ansatte, til byens borgere blir virkelig satt på prøve om FFK fremdeles må måle krefter med Alta, Trysil og Mjøndalen mens sarpingene samtidig duellerer mot Rosenborg, Vålerenga og Brann. Svaret er at vi MÅ rykke opp! Så enkelt er det!
Første kamp er torsdag om en uke på kunstgresset på Hønefoss før alt avgjøres skjebnekvelden, søndag 25.november kl 20 hjemme på Fredrikstad Stadion.
Jeg blir nervøs bare å tenke på det. En ting er sikkert; jeg skal ta turen og støtte guttane, og jeg håper 10 000 andre bysbarn også kjenner sin besøkelsestid. Jeg skal heie til halsen blir sår og klappe til hendene blir ømme, og så får vi håpe spillerne innfrir alles forventninger og forhåpninger om Tippeligakontrakt sesongen 2011.
Og da skal vi igjen knuse Sarpsborg 08!
Jo lenger jeg drøyer med å skrive, desto mer lurer jeg på hva jeg skal skrive om. Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg har hatt skrivesperre, det skyldes mer at jeg har lest mange gode bøker i det siste, samt at tog-tiden har blitt brukt til jobbing og soving på morgenkvisten. Det har på langt nær vært mangel på noe å skrive om, tross alt skjer det ting i samfunnet som engasjerer meg, så jeg kunne ha raljert om Senterpartiets klønete håndtering av den ulovlige partistøtten fra energiselskapene, jeg kunne ha harselert over Einar Gelius frie og noe underlige seksuelle tolkning av bibelen. For ikke å glemme fotball-landslagets fantastiske start på EM-kvalifiseringen eller pelsdyrnæringen som fortsetter å grave sin egen grav.
I stedet har jeg lyst til å drodle litt rundt Fredrikstad Fotball Klubb og den ekstremt spennende sesongavslutningen vi er midt inne i. For halvannen uke siden var skandalen et faktum, det som ikke skulle og kunne skje – det inntraff. Sarpsborg 08, laget fra nabobyen, lillebror med den slitne stadion, det lille budsjettet med de mange avdankede FFK-spillerne i stallen, rykket opp i Tippeligaen på bekostning av storebror lenger ned ved Glommas bredd.
Det var helt forferdelig i fjor, da FKK rykket ned som en direkte konsekvens at oppgjøret mot nettopp Sarpsborg 08 den fatale novemberkvelden på Stadion, men vi ble liksom reddet av at sarpingene heller ikke kvalifiserte seg for eliteseriespill. Men i år klarte de blå-hvite brasene, og FFK måtte ut i kvalifisering.
Vi klarte første hinder på veien; Løv-Ham, bydelslaget fra Bergen som kun familie og venner tar turen for å se på, ble slått 2-0 på hjemmebane. Nå skiller det kun en seier over to kamper mot Hønefoss, før vi igjen får et topplag i fotball. Det blir ingen enkel oppgave. Hønefoss har en del kvalitet i laget og kan på gode dager slå hvilket som helst lag. Det så vi senest for noen uker siden da de feide Vålerenga av banen med 3 – 1 hjemme på AKA Arena. Samtidig er dette et lag FFK kan hamle opp med, forskjellen mellom toppen av Adecco og bunnen av Tippeligaen er ikke stor og et Fredrikstad-mannskap med flyt i spillet og publikum i ryggen kan feie hvemsomhelst av banen.
Nå vil sikkert mange si at det er Hønefoss som har presset på seg i forkant av de avgjørende 180 minuttene, men jeg mener det er FFK som faktisk må takle det største presset, de høyeste forventningene og som blir offer for de største negative konsekvensene av et eventuelt nederlag.
FFK er en toppklubb og har tilsynelatende drevet som en toppklubb de siste seks-syv årene. Riktignok med varierende ledelse og resultater, men trykket rundt Hønefoss er marginalt i forhold til hva det er i Fredrikstad FKs omgivelser. Fra nedrykket i fjor til i år måtte FFK halvere budsjettet og dersom de feiler med å kvalifisere seg til Tippeligaen må man nærmest anta en ny halvering. Budsjettunderskuddet er stort; kostnadene er altfor høye i forhold til inntektene og det vil være umulig å drive langsiktig på måten klubben styres i dag. Likviditeten er stram, sponsorene teller på knappene for videre satsning og publikum er både kresent og kravstort.
Byen kunne taklet et år til i Adecco, men ikke nå som 08 tok steget opp. Selvfølelsen til klubbens ansatte, til byens borgere blir virkelig satt på prøve om FFK fremdeles må måle krefter med Alta, Trysil og Mjøndalen mens sarpingene samtidig duellerer mot Rosenborg, Vålerenga og Brann. Svaret er at vi MÅ rykke opp! Så enkelt er det!
Første kamp er torsdag om en uke på kunstgresset på Hønefoss før alt avgjøres skjebnekvelden, søndag 25.november kl 20 hjemme på Fredrikstad Stadion.
Jeg blir nervøs bare å tenke på det. En ting er sikkert; jeg skal ta turen og støtte guttane, og jeg håper 10 000 andre bysbarn også kjenner sin besøkelsestid. Jeg skal heie til halsen blir sår og klappe til hendene blir ømme, og så får vi håpe spillerne innfrir alles forventninger og forhåpninger om Tippeligakontrakt sesongen 2011.
Og da skal vi igjen knuse Sarpsborg 08!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
