Tilbake i Eliten

Torsdag 25.november 2010 ble kvelden da FFK igjen sikret seg Tippeligakontrakt etter ett år i Adecco, og for en kveld det ble! Grunnlaget ble lagt fire dager tidligere etter årets kamp på kunstgresset på Hønefoss der guttane tok en meget fortjent og overbevisende 4-1 seier. Utgangspunktet var enkelt; 0-3 eller bedre hjemme på Stadion i siste kamp og opprykket ville være et faktum.


Sammen med drøye 9 000 andre hadde jeg funnet frem vinterhabitten og benket meg forventningsfullt på tribunen i nærmere 10 minusgrader. En 90 minutters transportetappe ventet, men spillerne hadde invitert til fest og leverte deretter. Statistikerne snakket om 97 % sannsynlighet for opprykk før kampen, men de siste tre prosentene ble eliminert etter 2-0 etter første omgang og ytterligere to herlige mål i andre omgang. 4-0 og 8-1 totalt over to kamper, en ettertrykkelig beskjed om at vi er tilbake der vi hører hjemme. Sammen med Rosenborg, Vålerenga og Brann. Og Sarpsborg...

”Det er nå jobben begynner” uttalte en rørt FFK-styreleder Svein Johannessen etter kampen. Han kunne ikke beskrevet det bedre. Det er mange elementer som må være på plass for å kunne drive en toppklubb og skape gode resultater med et lag. FFK har et flott Stadion, et engasjert publikum, en god merkevare, en dyktig og samlende leder, tålmodige sponsorer, noen svært gode spillere og en solid historie. Dette er meget viktige faktorer som FFK bør bygge klubben videre på slik at vi igjen kan etablere et topplag. Men det mangler også mye for å komme dit.

FFK må allerede nå spikre et budsjett som minimum viser et 0-resultat for 2011-sesongen. Klubben kan ikke år etter år tape millioner av kroner. Opprykket har kostet i den forstand at kuttene ikke har vært tilstrekkelig fra den miserable 2009-sesongen, men med økte inntekter fra TV-avtalen, NFF, sponsorer og publikum neste år har klubben en gyllen mulighet. FFK kan ikke belage seg på ettergivende kreditorer, snille onkler og kommunale garantier skal sikre videre drift. Økonomien må være bærekraftig.

Så det sportslige, som tross alt er det aller viktigste. Ingen tror at årets spillerstall holder tippeliganivå, men med små midler er det lite rom for å gjøre store investeringer på spillersiden. Derfor er det ekstremt viktig å være aktive på overgangsfronten, spesielt i Bosman-markedet, som per i dag er tilstrekkelig stort og interessant selv med beskjedne midler. Men det vil alltid være kamp om de beste spillerne, så det gjelder å gjøre smarte avtaler, gjerne låneavtaler med opsjon på kjøp eller prestasjonsbaserte korttidskontrakter (ett til to år).

Sportssjef Joacim Jonsson har i øyeblikket en ønskeliste på 10 spillere foran neste sesong. Den listen må jeg innrømme at jeg er nysgjerrig på å se, men jeg tillater meg å komme med noen tips til Jokke:

- La Kaptein Jan Tore Ophaug gå til Ranheim. Vi reduserer en stor lønnspost og ”kvitter oss med” en skadeutsatt spiller som har sine beste år i karrieren bak seg.

- Ikke forleng avtalene med Andreas Tegstrøm, Martin Elvestad, Agim Shabani, Gunnar Thorvaldsson og Jonas Becken, men forleng med billige spillere som Roger Risholt og Vidar Martinsen.

- Gå i dialog med investorene i byen og ta en telefon til Brasil (Everton Santos da Costa) og en til Nederland for å hente Tarik Elyounossi. Begge må trolig kjøpes, men begge er unge og fremdeles et stort uutnyttet potensial som gjør de interessante for investorene. Samtidig kan begge være interessert i en retur om forholdene ligger til rette for det.

- Ring Thomas Myhre. Selv i en alder av 37 år kan vi sikre oss en trygg og rimelig sisteskanse. Har stått for klubben senest for et par år siden og har nærmest lokal tilhørighet. Har lyst på et verdig karrierepunktum, og oppholdet i Kongsvinger kan ikke sies å være det. Lasse Staw, som er under kontrakt, er interessert i å bytte beite.

- Da gjenstår en midtstopper, en sentral midtbanespiller og en stor, sterk spiss som er god i boksen og som kan forandre matchbildet ved innhopp.

Da vil FFK sitte igjen med en solid 20-mannstropp bestående av rutinerte slitere som har nivået inne a la Raio Piiroja, unge talenter a la Simen Rafn kombinert med stjerner som Celso Borges som vil videre i karrieren.

Der har dere fasiten, som vanlig hastig forevighet på et forsinket morgentog mellom Fredrikstad og Oslo S.

Det er fire måneder igjen til seriestart, men jeg gleder meg allerede!