Når veden er i hus

Vinterens ved er i hus! Samfulle seks storsekker med knusktørr blandingsved fra Østfoldskogene ligger sirlig stablet under verandaen klar til å nyttegjøres i den kalde årstiden. Å få veden i hus har nærmest fått en ritualliknende status som definitivt markerer sommerens slutt. Samtidig betyr det at høsten er i anmarsj, enten vi liker det eller ikke. De lyse, varme sommerkveldene er historie og følelsen av varm sand mellom tærne fra feriens late strandliv er som perifere minner å regne.


September måned innebærer samtidig Oppkjøring (med stor O) til høstens vakreste eventyr i Fredrikstadmarka; det årlige terrengløpet Fredrikstadmarka Rundt. En 20 km kraftprøve i det flotteste tur- og treningsterrenget Østfold har å by på. Vel og merke.



Martin i Fr.marka Rundt 2010



I år er datoen 9.oktober og jeg skal for 3.gang måle krefter og utholdenhet, i første rekke med meg selv, sammen med 200 – 300 likesinnede. Målet er klart; i år skal jeg under en time og førtifem minutter. Ikke all verdens tid, jeg vet det, men like fullt en målsetning jeg har satt meg og har som motivasjon under Oppkjøringen.

Når man er hobbymosjonist som meg, med ufordelaktig BMI, lange arbeidsdager og dertil liten fritid, fungerer det svært godt å ha noe å trene mot. Sofaen formelig roper på meg etter barnas leggetid ved 20-tiden og TVen står på sin faste plass og egger til daglig strid mot meg og joggeskoene mine. I Oppkjøringen er det en evig kamp om hegemoniet (Sofaen og TVen vs. Skogen) og da er det ekstra viktig å ha satt seg et oppnåelig mål som motiverer og får meg ut av huset.

Med fjorårets en time og drøye førtiniminutter fra samme løp friskt i minne, gjelder det å trosse all verdens fristende realityshows, regnvær og dårlige unnskyldninger, få på seg pulsklokke og løpehabitt og legge i vei i skogen. Hittil har det gått ganske så bra! Etter en aktiv vår og sommer, riktignok med litt for store doser grillmat og øl som i øyeblikket har gitt meg et par kilos ekstra ulempe i mageregionen, har jeg nå blikket rettet mot 9.oktober.

En god dose fersk treningslitteratur gjennom Kondis-magasinet og 12 kvalitetsøkter i august måned har jeg et brukbart grunnlag, i alle fall sammenliknet med foregående år. Nå gjelder det å få gjennomført de tre helt nødvendige ukentlige turene de neste fem ukene. En helt rolig langtur på 12 – 17 km, en litt raskere tur på 8 – 10 km og en skikkelig intervalløkt per uke er min 1.45-resept. Dette kombinert med et mer behersket matinntak enn hva jeg normalt kan skryte av for å gjøre løpet den 9.oktober til en litt ”lettere” affære.

Med en motivasjon som selv den ivrigste polfarer kan misunne har jeg den mentale innstillingen på plass. Nå gjelder det å holde seg unna leie overtråkk som jeg dessverre har en tendens til å ryke på for å være så godt forberedt som overhodet mulig.

Jeg gleder meg allerede til å stå opp før resten av familien i morgen tidlig, få i meg litt næring for så å legge i vei i marka, kjenne hjertepumpa jobbe og beinmuskulaturen svi og la tankene vandre helt fritt, men aldri lenger vekk enn at jeg har en time og førtifem minutter i bakhodet.

I år kommer jeg til å klare det!

En time og førtifem minutter!

… og så skal jeg hjem å fyre i peisen etterpå…